Nærlesing på jakt etter språklege sleivspark og
mageplask gir utløp både for pirkelyst
og skadefryd.
«Eg er sjokkert, men ikkje overraska», sa idrettsgeneralen Gerhard
Heiberg ein av dei mange gongane han har måtta kommentere endå ein skandale i
toppidrettsmiljøet. Sjokkert er det vanleg å vere i media. Veldig få innrømmer
at dei er overraska. Lesaren sjølv må vurdere kor stort sjokket kan vere, når
ein høyrer om noko som slett ikkje kom overraskande. Må ikkje eit sjokk vere plutseleg? Eller er sjølve sjokket
framkalla av at noko ein lenge har visst, plutseleg har blitt allment
kjent?
Gartnarar. Så konspiratorisk kan ein
spekulere om språk, om det er slik ein er skapt. Og det er vi, mange av oss,
anten vi no er ute etter å pirke på andre eller vi løfter vår penn av
idealistisk godhug for det norske språket. Ivrige gartnarar i språkets
kjøkkenhage har funne seg ei bot på Facebook kalla Språkspalta. Her blandast uthenging av
språklege blødmer med lærde utgreiingar om grammatikk, godmodig skadefryd og
kraftige oppgjer med spesielt ungdommens opprørande mangel på skriftleg skikk og
bruk. Nokre av eksempla er lånte derifrå.
«Død metalltrommis søkes» stod det nyleg i eit bransjeblad. Vi forstår nok at
eit Death Metal-band annonserer etter nokon på tromme, men det spørs om akkurat
dette er det beste eksempelet på vilje til norsk i den elles anglofile
rockebransjen.
Muggar. Å snakke i bilde gir farge og
kraft til framstillinga. Ein kvinneleg syklist er på vegen igjen etter ein
skade. No er ho tilbake med
fulle muggar, skriv avisa. Vi
synest vi ser det for oss. Ein kanin har blitt overkøyrt og «har blitt
ille tilberedt», skriv eit anna blad. Det er eit syn vi helst ikkje
vil sjå for oss.
Heisen vi av og til brukar, har eit skilt der det står «Kjøring kun
med påholden knapp». Av tryggingsgrunnar rører nemleg heisen seg ikkje, viss ein
ikkje held knappen inne heile tida. Sidan folk ikkje forstår meldinga, stoppar
heisen oftast midtvegs fordi dei tek bort fingeren. Då trykkjer dei alarmknappen
i staden. Den er i alle fall ikkje til å misforstå. Har ein arbeidd ei stund på
eit offentleg kontor, kan også følgjande setning framstå som ei klar melding:
«Sånn får du ei lettare oppgåve i forhold til det å sette fokus på å få til et
enklare forhold til forholda». Smilefjes!
Dop. Den såkalla særskrivinga av
samansette ord har fått mykje pepar gjennom mange år. Det blir likevel
gjennomført med stor konsekvens blant mange språkbrukarane som elles har eit ganske
kaotisk forhold til språkreglar. «Nær
butikken» står det på eit klistremerke på glasdøra på ein matbutikk.
Tampen brenner, men kvar er den eigentlege
inngangsdøra, tenkjer vi. Inne i butikken les vi eit oppslag der det
står "8 toalett ruller». Det er for gale. Her må nokon gripe inn før det blir
personskade.
Vi
kom over ei avis med bilete av ein kongeleg svensk baby under tittelen «Oscars
dop». Nei, kjære vene, tenkte vi. I så ung alder. Heldigvis las vi om dåpen av
vesleprinsen i ei svensk avis. Dermed kan prinsesse Victoria enno ei stund sove
trygt om natta.
Boarding. Når vi er ute og flyg, får vi
følgjande oppmoding frå flyselskapet: «Vennligst ha deres eget boardingkort
klart for fremvisning». Det er klar tale og nyttig å vite i tilfelle nokon hadde
tenkt å vise fram kortet til passasjeren ved sidan av.
Her i avisa kom vi nyleg over ein annonse frå eit analyse-,
rådgivings- og forskningsselskap som hadde bruk for ein CEO. (Veit du ikkje kva
det er, treng du ikkje søkje, men det er engelsk for adm. dir.) Namnet på
firmaet er Patogen, som i følgje framandordboka er medisinsk latin og tyder
«sjukdoms-vekkjande, eigna til å
framkalle sjukdom».
Patogen skal ha som oppgåve å hjelpe akvanæringa med
”fiskehelse-relaterte utfordringar”. Noko seier oss at dette kan vere eit namn
som kan vekkje ei viss interesse internasjonalt. Spesielt i latinske
land.
God helg, likevel!
Kjetil Tandstad